Etter lang tid med betaversjon og enveiskjøring av internett fant brukermassen og softwarenerdene opp Web 2.0 som funnets for nedlasting siden en bit in på 00-t. Plutselig fantes ikke bare millioner med nettsider av fakta i forskjellige nisjer. Flere-til-flere kommunikasjonsverktøy (som på 90-t var forbeholdt MIRC-brukere med briller, kviser og tomme colabokser) ploppet opp på markedet. Blogger gjorde det enklere å debattere emner som brukerne holdt varmt om hjertet, eller lot seg provosere av. Utviklingen har gjort at aviser tilrettelegger for bloggkommentarer på både intern og ekstern plass. Wikies, hvor flere mennesker sammen arbeider om en hypertekst er et annet fenomen. ”Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene” sitat Wikipedia.no (søkord:Wiki). Denne teknologi gjør det lettere for personer på hver sin kontinent å samarbeide. Med for eksempel nettby og facebook sosialiseres det grenseløst på konstruktiv og mindre konstruktiv måte. Borgere fra verdens alle hjørner elsker og hater, opponerer og samtykker, eksponerer eller lager glansbilder av seg selv. Youtube gir oss muligheter å vise filmversjonen av hvor fort en kan kjøre en båt hvor det minst passer, men også å finne ut om filmen på TPB er verd båndbredden i 20 minutter. Kort og godt har web 2.0 gjort det lett for mennesker med like intensjoner å møtes, men vanskelig for dem å slå av pc:n i stua.
I dette resonement ligger underforstått at en selv ikke kommenterer på en støtende, rasistisk, antireligiøs eller sexistisk måte i noen sammenhenger, noe som tross alt skjer. Med slike holdninger bør en tross alt velge seg andre inntektskilder. Allikevel vil det være umennesklig å ikke noen gang bli fotografert med en drink i hånden. Ikke heller kan en rå over at ”venner” finner det godt å kommentere hendelser på en måte som kan få konsekvenser. Jeg skriver ”venner ” fordi i mine øyner handler facebook mer om nettverksbygging enn kanskje å være venn med alle vennene.
Andre mener at en kan operere med to profiler, en ”lærerprofil” og en privat. Dette høres i mine ører litt for spekulativt ut og da blir kanskje lærerprofilen lett en slags overvake-elever-profil, noe jeg ikke har lyst å bruke kalorier på.
At en som lærer aldri skal legge til elever er i det minste helt sikkert.
Nei, dette er et vanskelig spørsmål, med en enkel utvei. Hvis en ikke blir venn med sine elever, trenger en heller ikke ta stilling til hvorvidt det er rett eller feil.... mens en funderer litt til …

Her tar du for deg mange sider av det som blir aktuelle saker for oss som kommende lærere. Jeg er enig mye av det du skriver om. Du snakker om dette med publisering av oppgaver. At dette med å gjøre ting veldig offentlig kan føre til kritikk som igjen da barnet kan takle dårligere enn voksne. Dette trur jeg er sant. Som jeg har nevnt i andre blogger så trur jeg dette med wiki'er med medlemsliste kan være en vei å gå. Vil gjerne høre om andre forslag som kan brukes i nettopp diskusjonen med publisering. Liker innlegget ditt på slutten om facebook / venneforespørsel. Og du kommer jo til konklusjonen "aldrig legge til elever". Helt enig der! Men som thomas skrev i sin blogg, dette med å lage seg en fiktiv profil fra ungdomstiden på 40'tallet kunne vært artig å sett. Det må ligge noe potensiale i dette som kan brukes til noe.. forslag!?
SvarSlettJeg liker at det første du som lærer skriver at det kun er fantasien som setter grenser for hvordan vi kan benytte oss av web 2.0 i pedagogikken! Web 2.0 er kommet for å bli, og det er en veldig stor del av hverdagslivet til elevene i dagen skole. Derfor mener jeg at det er viktig at vi som lærere forholder oss til dette og prøver å benytte oss av det! Metoden om å debattere i samfunnsdebatter syns jeg hører spennende ut, da elevene kan få fin læring for å argumentere for og imot på et saklig nivå! Forskjellige metoder på hvordan vi kan benytte oss av web2.0 syns jeg er spennende, siden dette er såpass nytt i pedagogikken, og det ikke finnes mange tips om hvordan vi kan benytte oss av det! Hvordan man forholder seg til venneforespørsler på ulike nettsamfunn syns jeg også er et spennende tema...
SvarSlettTakk you Thomas, på den andre siden skrev jeg på J A sin blogg om hvordan jeg synes det skal bli vanskelig å integrere alt det vi leser på IKT tverrfaglig inn i klasserommet. Jeg føler dog, at det er mange ildsjeler ute på nett som kan inspirere med undervisningsopplegg, både fra blogger, facebookgrupper og lignende. Til det vi funnet "vår egen greie" ...
SvarSlettDu har jo levd opp i den tiden der internett ble til. Og derfor er det artig å lese starten din der du tar med deg litt av historien. Og jeg er helt enig at det er kun fantasien som setter grenser på hvordan vi kan bruke web 2.0 i det pedagogiske arbeidet. Jeg tror nok det blir lettere når du ute som lærer med dine fag. Da kjenner du selv til planen og hvordan du vil oppnå målene i det faget du er underviser i. Det som også var spennende å lese om var dine tanker omkring facebook. Det er kanskje viktig at vi tar stilling til dette før vi skal praktisere, ikke minst fordi vi kommer inn som relativt unge lærere. Og da forventer nok eleven at vi er på nettsteder som bl.a. facebook. En annen ting vi kan tenke på er jo også hvordan vi skal forholde oss til elever som har gått ut..?
SvarSlettSå her i eksamenstider blir det kun et kort innspill her ... Glenn takk for den forresten =) ... Som vi diskuterte en eller annen dag, må jo bruk av digitale verktøy settes opp mot forsvarlig tidsbruk, selv om det å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Samtidig, hvis kunnskaper i de forskjellige verktøyene automatiseres, vil en kunne på sikt spare tid.
SvarSlettLykke til i morgen, dere berørte ...