Web 2.0

Etter lang tid med betaversjon og enveiskjøring av internett fant brukermassen og softwarenerdene opp Web 2.0 som funnets for nedlasting siden en bit in på 00-t. Plutselig fantes ikke bare millioner med nettsider av fakta i forskjellige nisjer. Flere-til-flere kommunikasjonsverktøy (som på 90-t var forbeholdt MIRC-brukere med briller, kviser og tomme colabokser) ploppet opp på markedet. Blogger gjorde det enklere å debattere emner som brukerne holdt varmt om hjertet, eller lot seg provosere av. Utviklingen har gjort at aviser tilrettelegger for bloggkommentarer på både intern og ekstern plass. Wikies, hvor flere mennesker sammen arbeider om en hypertekst er et annet fenomen. ”Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene” sitat Wikipedia.no (søkord:Wiki). Denne teknologi gjør det lettere for personer på hver sin kontinent å samarbeide. Med for eksempel nettby og facebook sosialiseres det grenseløst på konstruktiv og mindre konstruktiv måte. Borgere fra verdens alle hjørner elsker og hater, opponerer og samtykker, eksponerer eller lager glansbilder av seg selv. Youtube gir oss muligheter å vise filmversjonen av hvor fort en kan kjøre en båt hvor det minst passer, men også å finne ut om filmen på TPB er verd båndbredden i 20 minutter. Kort og godt har web 2.0 gjort det lett for mennesker med like intensjoner å møtes, men vanskelig for dem å slå av pc:n i stua.

Hvordan kan en som lærer bruke Web 2.0 i pedagogisk arbeid?

Ja, her setter jo kun fantasien grenser. Et eksempel kan jo være en oppgave hvor elevene skal argumentere i saker som rør lokalsamfunnet i artikler på lokalsavisenes nettsteder. Da er det viktig å skrive saklig og korrekt, ellers vill jo innleggene bli overkjørt av andre innlegg. Elevene kommer i kontakt med flere sider av saken og kanskje finner nye. De får ta del av en voksen virkelighet. Norsk og Samfunnskunnskap. ”

Når det handler om publisering av elevtekster og arbeid på lukkede og åpne nettsteder finnes ulike ståsted også innenfor høyskolene. Hvor for eksempel HiT velger å bruke LMS, velger HiVE at oppgaver skal publiseres og gjøres tilgjengelig for publikum. En tanke som slår meg er at arbeidet sannsynligvis blir preget av dette. Det å stå for et arbeid (som det for meg innbærer når en legger ut et arbeid offentlig) vil kanskje øke arbeidsinnsatsen, men kanskje også terskelen. Beroende på form kan jo da arbeidet bli utsatt for kritikk, noe som elever i større grad vil være følsomme for, enn voksne. Ved åpne publiseringer vil disse kanskje til større grad ligne på hverandre.

Er det riktig å takke ja på venneforespørsler fra sine elever?

Jeg har grublet litt i forhold til facebook og min kommende rolle som lærer. Debatten går i forskjellige forum og jeg er medlem av noen relevante grupper på akkurat facebook. Et eksempel er ”Undervisningsopplegg” som har følgende topic, http://www.facebook.com/topic.php?uid=73578629765&topic=8919. At en som lærer bør fremstå som et godt forbilde og tydelig voksen låter jo som et selvfølge, men spørsmålet er hvordan dette løses i praksis. Det er jo ikke slik en selv kontrollerer alt som publiseres, selv med restriktive personvernsinnstillinger. Ikke ens uten egen profil, som noen lærere argumenterer for, vil en være forsikret mot publikasjoner om sin egen person og som kan vise seg være upassende. Kanskje enda mer da, ettersom det da vil være vanskeligere å oppdage disse.

I dette resonement ligger underforstått at en selv ikke kommenterer på en støtende, rasistisk, antireligiøs eller sexistisk måte i noen sammenhenger, noe som tross alt skjer. Med slike holdninger bør en tross alt velge seg andre inntektskilder. Allikevel vil det være umennesklig å ikke noen gang bli fotografert med en drink i hånden. Ikke heller kan en rå over at ”venner” finner det godt å kommentere hendelser på en måte som kan få konsekvenser. Jeg skriver ”venner ” fordi i mine øyner handler facebook mer om nettverksbygging enn kanskje å være venn med alle vennene.

Andre mener at en kan operere med to profiler, en ”lærerprofil” og en privat. Dette høres i mine ører litt for spekulativt ut og da blir kanskje lærerprofilen lett en slags overvake-elever-profil, noe jeg ikke har lyst å bruke kalorier på.

At en som lærer aldri skal legge til elever er i det minste helt sikkert.

Nei, dette er et vanskelig spørsmål, med en enkel utvei. Hvis en ikke blir venn med sine elever, trenger en heller ikke ta stilling til hvorvidt det er rett eller feil.... mens en funderer litt til …